fredag 27. november 2015

Målet er ikke så uoppnåelig, likevel

Hvor mye man veier avhenger av mange faktorer. Hva du har spist og drukket i det siste, hvorvidt du nylig har vært på do, hvor mye salt du har i kosten, og for kvinner når i måneden det er. Jeg vet at vekten min rett før menstruasjon er høyere enn resten av måneden, fordi kroppen holder på mer væske enn den ellers gjør.

I tillegg varierer vekten med hvilken vekt man veier seg på. Jeg bruker tre ulike: Tanita-vekten på Frisklivssentralen, vekten hjemme på badet og vekten hos en god venn hvor jeg tilbringer mye tid. Hjemme veier jeg meg alltid på morgenen før frokost, mens på Tanita-vekten er det vanligvis etter lunsj-tid. Det fører også til en viss variasjon.

Jeg var derfor bare litt urolig da jeg i nesten en uke veide meg hjemme til godt over 103. Jeg regnet med at vekten kom til å gå ned i uken som kom, og håpet at den ville gå ned langt nok så jeg fremdeles var "on track". Planen er jo å være på tosiffret vekt, helst på 98kg, innen 15. desember. Det er rundt to og en halv uke til.

Med tanke på disse variasjonene, så vil jeg ikke virkelig stole på vekten min før alle tre vektene viser samme lave tall over en viss periode. Nå har jeg i tillegg vært syk i noen dager, noe som fører til lavere inntak av mat og drikke, og igjen da lavere vekt.

Så når jeg veide meg i går til 101,2kg og i dag til 100,4kg, så vet jeg at disse tallene ikke er til å stole på. Det er sannsynlig at jeg vil gå noe opp igjen når jeg blir frisk og begynner å spise og drikke normalt. Men likevel... 100,4! Det er SÅÅÅ nær tosiffret vekt, det.

For å klare å vedlikeholde vekten, er det viktig å ikke gå ned for fort. Både kropp og sinn trenger tid til å tilpasse seg den nye vekten, og du kan ikke egentlig se på vekten din som stabil før du har hatt den i omtrent tre år. Jeg har jo også tidligere fått påvist at jeg enkelte dager har et kaloriinntak som er alt for lavt.

Så med dette i tankene, så skal jeg gå og lage meg noe ordentlig godt til lunsj. Jeg liker jo ikke melkesjokolade lenger, så jeg skal kose meg med litt ost i stedet.

For en merkelig verden jeg lever i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)