Ti år senere

I desember 2013 veide jeg ca 104kg og hadde følgende mål:

Midje: Ca. 99,5cm
Hofter/rumpe: 125cm
Bryst: 108cm
Overarm: 43,5cm

Januar 2023 er i overkant av 10 år senere. Det inkluderer to svangerskap, totalt 26måneder med amming, og 9 måneder med testosteron. 

Nå veier jeg 105kg og har følgende mål:

Naturlig midje: 110cm (+10,5cm)

Hofter/rumpe: 120cm (-5cm)

Bryst: 119cm (+11cm)

Overarm: 42cm (-3cm)

Oppgangen i brystatørrelse antar jeg har med amming å gjøre. Nedgangen på rumpa og oppgangen på magen er garantert testosteron-relatert.

Har ikke så mye mer betraktninger enn det. Skulle ønske jeg hadde tatt mål før oppstart testosteron, så kunne jeg sammenlignet med da også.

Legger inn alle målene jeg tok i dag, så har jeg de til senere:

Byste 119cm

Under byste: 106,5

Naturlig midje: 110cm

Midje (navel): 120cm

Hofter (under fettforkle, langs ks-arr): 116cm

Hofter (over fettforkle): 120,5cm

Rumpe/hofter, bredeste punkt: 120cm

Overarm: 42cm

Mer tilgjengelig RAM

Et nytt år har begynt. Jeg er fremdeles trans. Jeg er fremdeles poly. Jeg driver fremdeles og går ned i vekt. Jeg driver fremdeles ikke og trener. 

Siste runde på vekta viste 105,5kg. Vært rundt der ganske lenge nå, helt tydelig et platå. Er jo omtrent det som var trivselsvekta mi i veldig mange år, så kanskje ikke så rart. Fra mitt største sommeren 2021 (129,5kg) er det fremdeles imponerende 24kg ned. Platå eller ikke platå, jeg er sykt stolt av det. 

Det er rart hvor mye mer mental kapasitet jeg har til å FØLE nå. Det er som om jeg var verdens tregeste datamaskin, med 90% av RAMen brukt opp på en eller annen bakgrunnsprosess ingen skjønte hva egentlig gjorde. Etter at jeg skjønte at jeg var trans, har mye av den RAMen blitt frigjort. Det er mer negative følelser nå, mer angst, både sosial- og generalisert. Mer dysfori. Mer emosjonelt kaos, som tidligere ble holdt under lokk. Det er vanskelig, men det er bedre også. Mer genuint. Mer tilstede. 

Jeg trøstespiser mindre nå. Tyr i mindre grad til junkfood eller sjokolade for å håndtere stress og negative følelser. Det skjer innimellom enda, selvsagt, men behovet er ikke like stort. Tror det også har sammenheng med økt mental kapasitet, økt emosjonell bevissthet. 

Det gjør det enklere å jobbe med vekta.