Et nytt år har begynt. Jeg er fremdeles trans. Jeg er fremdeles poly. Jeg driver fremdeles og går ned i vekt. Jeg driver fremdeles ikke og trener.
Siste runde på vekta viste 105,5kg. Vært rundt der ganske lenge nå, helt tydelig et platå. Er jo omtrent det som var trivselsvekta mi i veldig mange år, så kanskje ikke så rart. Fra mitt største sommeren 2021 (129,5kg) er det fremdeles imponerende 24kg ned. Platå eller ikke platå, jeg er sykt stolt av det.
Det er rart hvor mye mer mental kapasitet jeg har til å FØLE nå. Det er som om jeg var verdens tregeste datamaskin, med 90% av RAMen brukt opp på en eller annen bakgrunnsprosess ingen skjønte hva egentlig gjorde. Etter at jeg skjønte at jeg var trans, har mye av den RAMen blitt frigjort. Det er mer negative følelser nå, mer angst, både sosial- og generalisert. Mer dysfori. Mer emosjonelt kaos, som tidligere ble holdt under lokk. Det er vanskelig, men det er bedre også. Mer genuint. Mer tilstede.
Jeg trøstespiser mindre nå. Tyr i mindre grad til junkfood eller sjokolade for å håndtere stress og negative følelser. Det skjer innimellom enda, selvsagt, men behovet er ikke like stort. Tror det også har sammenheng med økt mental kapasitet, økt emosjonell bevissthet.
Det gjør det enklere å jobbe med vekta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)