Kjapp oppdatering:
Når det gjelder vekt, så er jeg nå nede i 113,5kg. Altså har jeg gått ned 15kg siden i fjor sommer. Det er jeg veldig stolt av, føler jeg er halvveis. Å komme ned på tosiffret, og bli der, er det store målet nå.
Jeg klarte ikke å gå noe særlig ned med Saxenda alene. Den reduserte apetitten, men ikke søtsuget. Etter råd fra fedmepol kombinerer jeg derfor Saxenda med en tablett Mysimba. Det fungerer rimelig bra, og bivirkningene er til å leve med.
28. februar fikk jeg innvilget søknad om navnebytte. Så nå har jeg et maskulint fornavn. Forhåpentligvis får jeg starte opp på testosteron i løpet av denne våren. Jeg gleder meg.
Maskuliniseringsprosessen har også gjort meg mer interessert i å trene. Jeg har aldri brydd meg om å se trent ut tidligere, men innser nå at det var fordi kroppen i utgangspunktet så feil ut (feil kjønn). Så jeg tok avstand fra kroppen min (disassosierte). Nå når jeg er på vei i en mer maskulin retning, så føles det mye mer motiverende å få muskler og se bra ut.. Det er rart hvordan hjernen er satt sammen.
Jeg var egentlig påmeldt et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg denne våren, men innser at det opplegget blir for tøft. For intensivt. Jeg har ikke kapasitet til så mye endringer på en gang. I stedet håper jeg å få begynt å trent på egenhånd etter hvert. Håper jeg får til det.
