Veien tilbake

Tid: 25min
Intensitet: Moderat, med høy i 3 korte intervaller

Så, jeg er endelig på vei ut av det svarte hullet jeg har befunnet meg i de siste månedene. Jeg merket at det begynte å bli bedre når vinteren takket for seg, snøen smeltet og vi fikk lysere og varmere dager, men jeg er utålmodig. Syns ikke det går fort nok, vil bli frisk NÅ. Som et ledd i det å bli frisk går jeg hos både psykolog og fysioterapeut, og den siste uka har de snakket om at jeg burde komme i gang og trene igjen. Og det hjelper visst når profesjonelle maser, selv når de sier ting jeg vet så inderlig godt selv. Snodig det der.

I går var jeg ihvertfall på et treningssenter igjen, for første gang siden... *blar seg bakover i bloggen* 22. januar. Psykologen sa at jeg ikke burde ha så store ambisjoner for hva jeg skulle gjøre, ti minutter trening var egentlig nok sa hun. Det viktigste var å komme seg dit, å overvinde den dørstokkmila. Så jeg hadde ikke veldig ambisiøse planer.

Fordi jeg skulle på kino etterpå, besøkte jeg et nytt senter denne gangen: Elixia Ringnes Park. Det er alltid litt forvirrende å være på et nytt senter, så jeg brukte noen minutter på å gå rundt og se meg om. Egentlig kunne jeg tenke meg å trene litt styrke, men for det første var jeg ikke oppvarmet og for det andre syns jeg styrketrening på egenhånd (ute av gruppetimer) er skummelt. Alle andre ser ut som de kan ting så mye bedre enn meg, jeg er redd for å gå i veien eller ødelegge noe (utstyret eller meg selv) eller bare se teit og dum ut som ikke kan/vet noen ting. Og ja, er klar over at 90% av de fryktene ikke er rasjonelle eller logiske, men slik er det altså.

Så derfor endte jeg opp på tredemølla igjen. Trene kondis vet jeg at jeg har utrolig godt av, spesielt nå som pollensesongen er rett rundt hjørnet. Jeg hadde med meg øretelefoner (handsfree-settet til mobilen min, egentlig), og koblet meg til lyden på TVen. Heldigvis gikk det en NCIS-episode på en av skjermene, så jeg hadde plenty med distraksjon mens jeg gikk og jogget.

Distraksjonen hjalp helt tydelig, jeg følte meg mindre sliten og motløs, og klarte å jogge både lengre og med litt mer avslappet kropp når jeg først satte opp tempo. På de 25 minuttene jeg holdt på, beveget jeg meg 1,6km. Jeg hadde tre korte biter med jogging (ca. 30-35 sek hver, på hastighet 8), resten gikk jeg. Hadde jeg hatt tid, så skulle jeg gått lengre, men jeg hadde også bestemt meg for å kose meg litt i badstua og ta en skikkelig dusj, så tiden løp fra meg.

Det var veldig lite folk i garderoben, i spa-avdelingen og på senteret generelt, enda klokka var rett-etter-arbeidstid. Det syns jeg var merkelig, men også veldig deilig. Jeg satt meg i spaets "soft zone", som er en badstu (infrarød??) med litt lavere temperatur enn den typiske finske sauna. Jeg syns det var veldig deilig der, og hadde tatt med meg en bok som jeg satt og leste i. Da jeg ble lei, tok jeg meg en lang og god dusj og unnet meg 4min i en solseng (fordi 10kr var alt av mynt jeg hadde på meg).

Jeg er kjempestolt av å ha kommet meg tilbake på Elixia. Planen er 1-2 ganger i uka i første omgang, så får vi se hva jeg får til.

Et par korte turer

Jeg gikk en halvtimes tur i påska. Og en 40-minutters tur i forrige uke. Det er ikke så mye, men det er noe i hvertfall. Ville bare dokumentere det her før jeg glemte det.