God nyhet: Har klart å vedlikeholde vekten, etter at jeg gikk ned å mye i høst. Har gått et par kilo opp, innimellom, men har også klart å gå ned igjen. Nå er jeg på rundt 96kg, som jeg er veldig, veldig fornøyd med. Jeg bør lengre ned, selvsagt, men dette er ikke så verst (årstiden og stress-mengden tatt i betraktning).
Dårlig nyhet: IVF-forsøk i desember/januar ble avbrutt.
Kroppen min responderte dårlig på medisinene, og bare 4 eggposer vokste frem. Alle 4 ble tømt og skylt ut, men ingen av dem inneholdt noen egg. Sykehuset påstår at det er 70% sjans for egg i hver pose, som betyr at oddsen for at man finner 0 egg på 4 posene er minimal. Samtidig var det jo nettopp det som skjedde, og vi vet jo også at statistikk ikke egentlig kan brukes på enkeltindivider... Uansett: Kjipt.
Vi er nå i gang med et nytt forsøk (altså et nytt forsøk nummer 1. Det avbrutte forsøket fra januar teller ikke som et forsøk.). Slagordet for våren er "50% mer dop". Så nå er det Menopur 450 som gjelder, i stedet for tidligere 300. 450 er den maksimale tilatte dosen i Norge (i andre land er det andre regler).
Etter kontroll i dag, så ser det ikke veldig bra ut. Kroppen har respondert, men ikke så veldig mye bedre enn sist. Altså ikke så bra som den burde ha gjort, med denne dosen medisiner. Legene skal holde meg på dopet lengre enn sist også, som forhåpentligvis vil gi de små posene en mulighet til å vokse seg store og modne. Ny kontroll neste uke, og så sannsynligvis (krysser fingrene) et nytt egguttak i slutten av neste uke.
Men hva om de ikke finner noen egg der heller? Har jeg kanskje ikke egg, bare masse tomme eggposer? Eller hva om de finner egg, men de ikke er i god nok kvalitet? Selv om alt skulle klaffe, de finner egg, det blir befruktning og alt ser bra ut... Selv da så er det jo bare 25-30% sjanse for at det blir barn når man setter inn et befruktet egg. 25-30% føles veldig lavt, spesielt når det kommer oppå alle andre variabler.
Men igjen: Man kan ikke egentlig bruke statistikk på enkeltindivider. Det er umulig å forutse akkurat mine sjanser.
Det som er sikkert, er at vekten er den største faktoren jeg KAN gjøre noe med, som også KAN ha noen effekt på sjansene mine. Om jeg hadde vært mer normalvektig, så kunne jeg responderte bedre på hormonsprøytene. Kanskje. Og om jeg er mer normalvektig, så bedrer det sjansene for vellykket svangerskap (statistisk sett dyttes prosenten fra rundt 25% og opp nærmere 30%). Det bedrer også muligheten for et svangerskap uten komplikasjoner.
Mine oppgaver fremover er altså ukompliserte, men likevel vanskelige:
1. Fortsette å håpe på at alt ordner seg.
2. Fortsett å jobbe med å holde vekten nede, og å gå videre ned.
