Siden sommeren 2021 har jeg jobbet med å gå ned i vekt. Den gang veide jeg nesten 130kg (bmi 46) og var på mitt tyngste noen sinne. Primært med hjelp av en slankemedisin som heter Mysimba gikk jeg ned ca 15kg frem til sommeren 2022. Før sommeren nå i år veide jeg 105kg (bmi 37) og hadde altså gått ned 25kg på underkant av to år.
Det var ikke nok. Den minst strenge kirurgen som gjør topp-kirurgi i Norge, krever max bmi på 35 (de andre krever max bmi på 30 og 28). Det betyr at jeg måtte ned til 99kg, og de siste 6kg var veldig seige.
Jeg begynte å telle kalorier, samtidig som jeg økte dosen Mysimba. Det førte til drastisk redusert sultfølelse. Jeg blir fremdeles sulten, men det er ikke lenger noe vanskelig å ignorere det. Hvis det er SÅNN tynne folk har det, når de sier man "må tåle å være sulten" eller "bare må spise litt mindre", så skjønner jeg godt at de er tynne! Dette er ikke særlig vanskelig, men det er milevis fra hvordan jeg føler meg til vanlig.
De siste par ukene har jeg ligget under 1700kcal per dag, mange dager et stykke under. Jeg lar ikke megselv gå under 1100, og prøver å få i meg minst 1500 per dag, men det er ikke alltid det går. Det hender jeg barr glemmer å spise. Det er ikke helt bra, men det har fått resultater: Jeg har nådd bmi 35.
I dag tidlig viste vekta 99,5kg. Altså bmi på 35,3. Jeg kommer til å fortsette dette regimet minst til jeg har kommet meg under 98kg., gjerne under 95kg. Da har jeg litt slingringsmonn. Jeg er stolt av det jeg har fått til, men samtidig føler jeg jo at jeg jukser.. Mysimba gjør dette myyye enklere enn det ellers ville vært.
Forhåpentligvis får jeg topp-kirurgi i løpet av høsten. Å få fjernet puppene vil også ta bort et par kilo, sannsynligvis. Sånn i tillegg til å drastisk redusere dysforien. Tror dette blir bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)