Mange omveltninger på få måneder

Mye har skjedd siden jeg skrev sist, så her er en rask oppsummering:

Ektemannen min og jeg har gått fra hverandre. Vi var nylig på familiemekling, som er det siste formelle punktet man må gjennom, og har nettopp søkt om separasjon. Jeg skal foreløpig ha 100% omsorg for vårt felles barn, og ha det formelle foreldreansvaret alene. Dette kan bli endret på sikt, men er umulig å spå nå.

Mange har medfølelse for vår situasjon, og det er jo hyggelig at folk tenker på oss og er urolige for hvordan vi har det. Samtidig er det viktig for meg å få frem at dette er en avgjørelse vi har visst om i mange måneder, og som i hvert fall jeg har hatt tid på å fordøye. Jeg kan ikke snakke på hans vegne, men med meg går det i rimelig bra.

En annen stor omveltning er at vi har solgt leiligheten vår. Det var trist, fordi jeg digget både leiligheten og nabolaget. Det var også himla dårlig timing med tanke på at jeg har termin i slutten av september, og vi nettopp hadde fått innvilget barnehageplass til ungen vår et steinkast fra huset. Men ingen av oss hadde råd til å kjøpe ut den andre og selv bli boende, så det måtte bare bli sånn. Salget gikk heldigvis bra, overtakelsen blir 15. oktober.

Siden før ungen vår ble født, så har også kjæresten min bodd sammen med ektemannen min og meg. Vi har nå vært sammen i 6,5 år, og han er biologisk far til lillebror i magen. Han fortsetter heldigvis å bo sammen med meg og ungen (snart ungene!) min(e). Jeg hadde aldri fått hverdagen til å gå opp uten hans støtte og hjelp, og er utrolig takknemlig og lettet over å ikke miste han oppi alle de andre omveltningene.

Så kjæresten min, ungen min, jeg (+lillebror i magen) har funnet oss et nytt sted å bo. Det var mer jobb enn jeg trodde det ville bli å finne noe, men det ordnet seg tilslutt. I går var den store flyttedagen der kjæresten min, faren min, og en venn av oss flyttet 80% av tingene i den gamle leiligheten. I dag har vi stort sett pakket ut og montert ting, og det er deilig å komme på plass.

For apropos lillebror i magen: I dag er det akkurat 2 uker til termin. Og i dag morges gikk slimproppen, som betyr at kroppen min forbereder seg på fødselen. Det kan fremdeles ta mange dager, opp til et par uker, før han er her da. Ting kan ta tid.

Jeg kjenner at jeg har mer ro nå. Alt som MÅTTE fikses og ordnes før fødselen er tatt hånd om. Jeg har landet i den nye leiligheten, og håper å få noen rolige dager (eller uker) og deretter en bra fødsel. Jeg gleder meg masse til å møte lillebror, og til tross for alle omveltningene de siste månedene så ser jeg rimelig lyst på fremtiden.