Det har ikke gått galt (i alle fall ikke så langt). Jeg er nå 21+1, altså godt over halvveis i svangerskapet (52,5%, i følge en app jeg har). Om bare noen få uker vil fosteret være utviklet nok til at det i teorien kan overleve utenfor livmoren, med stadig økende sjanser for overlevelse etter hvert som tiden går.

Morkaken var fremdeles litt forliggende, og jeg hadde noen dager med blødning i juli også. Men stadig færre og sjeldnere. Vi får en ny ultralydkontroll for å kontrollere morkaken i begynnelsen av november.
Jeg har endelig begynt å kjenne bevegelse, og det er en ganske merkelig følelse. Merkelig, men veldig fin. Det er godt å kjenne at magetrollet fremdeles lever, og tilsynelatende har det bra. Jeg var også hos jordmor tidligere i uka, og fikk høre hjertelyden. Det er fint å høre den, og få bekreftet at bevegelsene jeg kjenner ikke bare er innbilning.
Fordi jeg er så heldig at jeg har fått fødeplass på Rikshospitalet og oppfølging av AdiPol (poliklinikk for overvektige gravide), så får jeg også ekstra ultralydundersøkelser for å kontrollere tilveksten. Vanligvis måles fosterets vekst ved å måle utsiden av magen, men dette er vanskelig å få til dersom man har mye magefett. Har man plass på AdiPol er det derfor helt standard med tilvekstkontroller med ultralyd. Jeg opplever det som trygt å få denne oppfølgingen fra AdiPol, og gleder meg til å se det lille magetrollet igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)