Jeg og mannen min har satt på planen vår at vi skal gå tur hver torsdag. Forrige uke gikk vi rundt Sognsvann. Det går litt saktere med han og den dårlige ryggen hans enn når jeg går turen alene (jeg jogger jo korte strekniger), men til gjengjeld er det veldig hyggelig å ha noen å gå sammen med. Vi skavler, ser på vannet og trærne og av og til gjør vi morsomme ting. Sånn som å sitte på en benk og se på endene, mens vi synger Andungen Kvakk-Kvakk-sangen i kor ("Kvaak, kvarak, kvakk-kvaaakk, kvaak, kvakk-kvaakk, kvaak...). Kanskje like greit at ingen andre enn endene så oss... :P
Jeg har også gått tur alene en gang: På mandag satt jeg hjemme på dagtid (arbeidsledig) og kjedet meg. Jeg så ut på det fine været, og tenkte at det er synn å sitte inne i så fint vær. Så jeg tok på meg en varm genser, kjørte til Furuset og gikk på oppdagelsestur for å forsøke å finne den såkalte Verdensparken som visst skal ligge der et sted. Jeg fant parken etter litt roting, og gikk rundt i den i en halvtimes tid. Det ble en fin tur.
Å gå ut på tur "fordi været er for fint til å sitte inne" gjør at jeg tenker at jeg holder på å bli som mine foreldre... Men det er nok ikke det værste man kan bli.
Så selv om jeg ikke trener på treningssenter for tiden, så er jeg likevel fysisk aktiv et par-tre ganger i uka. Jeg går tur og jeg danser. I tillegg har jeg mye bedre kosthold nå enn tidligere. Jeg spiser nemlig MYE mindre sjokolade enn før. Når mannen min er så flink til å holde kostholdet sitt på rett kjøl, så føler jeg ikke at jeg kan sabotere det med å ha masse godteri i huset. Jeg spiser fremdeles sjokkolade når jeg har lyst på det altså, jeg setter ingen hinder for meg selv.. Men siden vi spiser mye oftere nå enn vi gjorde før, så har jeg også et mye gjevnere blodsukker, og da får jeg faktisk ikke like mye lyst på noe godt.
Håper detter er en trend som varer, for jeg merker at jeg har godt av det. I dag morres viste vekta 107kg. Det er en halvkilo ned siden forrige uke, og to kilo ned siden for halvannen måned siden. Og det uten at jeg egentlig opplever at jeg gjør stort for det. Jeg driver ikke og sliter meg ihjel på treningsstudio, jeg driver ikke på noe vis og slanker meg. Og likevel ramler kiloene av, sånn litt etter litt. Fortsetter det slik, så kan jeg kanskje nå målet mitt om å komme meg under hundre om ikke så alt for mange måneder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)