I går var jeg i Frognerparken med ca. 75 barn rundt 10 års-alderen. Min gruppe (på ca 30) ble ledet av min kollega, som ikke helt hadde skjønt dette med at personen forran må gå veldig sakte for at de bak skal henge med. Resultatet ble at jeg (og elevene som var bakerst sammen med meg) gikk i max tempo og til tider måtte småløpe for å holde tritt med fronten.
Dette holdt vi på med i godt over tre timer. Vi gikk i superhøyt tempo fra Majorstua t-bane til Frognerparkens port, deretter småsprang vi gjennom parken, opp til monolitten og videre bort til den sirkel-statuen. Så gikk vi samme vei tilbake. Vi satt i ro i en vidunderlig halvtime og spiste lunsj, deretter var det i høyt tempo tilbake til Majorstua og videre hjem.
Jeg er sikker på at tempoet ikke var tenkt å være så høyt. Mye har det å gjøre med hvordan en flokk små mennesker som går i lang rekke fungerer (også kjent som trekkspill-effekten), og litt har det å gjøre med min dårlige kondis som gjør at jeg nok oppfatter som høyt et tempo som for enkelte er normalt. Jeg skriver dette dagen etterpå, og har fremdeles ømme føtter. Ikke noe tvil om at dette var god trening, i hvertfall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)