Ingvild vs dørstokkmila: 1-0

Jeg har aldri overvunnet en så høy og lang dørstokkmil som i dag. Men vant gjorde jeg. Det ble en ny tur på Elixia Colosseum.

Denne gangen gikk/løp jeg også 2km. Jeg løp mindre enn forrige gang, men til gjengjeld løp jeg en lengre strekke. Tidligere målte jeg joggingen min i sekunder, men etter hvert som jeg har begynt å øke tempo på joggingen og ikke alltid har en klokke med sekundviser tilgjengelig så blir det for upresist. I dag begynte jeg å måle i antall meter (rundet ned til nærmeste ti-meter), fordi dette står på tredemøllen.

Så i dag var jeg oppe i hastighet 8.0 i hele 100 meter. Etterpå gispet jeg etter luft, og måtte gå på hastighet 4,5 i det som føltes som en evighet. Men nå har jeg klart det en gang, så da kan jeg klare det igjen. Den første kilometeren hadde derfor en snitt-hastighet på 4,7. Den andre kilometeren hadde et snitt på 5,1, som ikke er veldig bra men i hvertfall bedre. Greit å ha tall å forholde seg til, så jeg kan måle fremgangen min (om det skulle komme noe sånt noen gang). :)

Her kommer galskapen: Jeg hadde OGSÅ meldt meg på en time med Zumba, etter all denne løpingen. Hadde veldig lyst til å feige ut, men klarte nok en gang å overtale megselv til å fortsette. Til min overraskelse kom to venninner vandrende ut av salen jeg snart skulle inn i. De klarte å overtale seg selv til å bli med på Zumba-timen min også.

Så sto vi plutselig der alle tre, i en fullstappet sal, og ventet på instruktøren. Og ventet... Og ventet... Og ventet. Til slutt kom en temmelig kjekk instruktør kalt Kjetil, som fortalte at vår instruktør ikke hadde dukket opp, og tok timen vår på sparket. Vi hadde ikke Zumba, men det ble noe Salsa-aktig danse-greier. Tempoet var høyt, musikken var dørgende kjedelig og repetetiv dunk-dunk-dunk, men jeg ble i hvertfall svett og anpusten. Så noe nyttig må den ha gjort.

Etter timen sto vi tre og snakket sammen, og jeg lanserte min teori om at denne Kjetil lignet på en fyr som i sin tid spilte Danny i en norsk oppsetning av Grease... Og som hadde vært med i en norsk popgruppe konstruert gjennom et reality-show. Jeg mente å huske at han også hadde hett Kjetil, og at denne Kjetil lignet. Ingen av mine venninner kunne huske noe sånt, men så er de noen år eldre enn meg og var nok ikke fjortis på akkurat riktig tid for å ha fått med seg dette.

Vel hjemme fikk jeg utløp for min indre stalker. Jeg googlet meg frem til at denne personen fra mine tidlig tenår het Kjetil Tefke. Og en person ved dette navnet har både musiker, skuespiller og Elixia på listen over sine arbeidsgivere på Facebook. Konklusjonen er altså at jeg har et overraskende godt minne for D-kjendiser fra slutten av 90-tallet. Må ha mistet den hukommelsen et sted på veien, for å huske ansikter og navn nå er noe jeg syns er nærmest umulig.

Konklusjonen (for dette er jo en treningsblog) er i hvertfall at jeg gjorde to ting på Elixia i dag. Og det er jeg stolt av. Flere jeg vet om er i gang med 30 day challenges, men slike loftige mål setter ikke jeg meg. Jeg har der i mot et mål for 2013 om å trene minst en gang i uka. Gjerne mer, men en gang må altså være et minimum. Så har jeg i hvertfall satt et mål jeg vet jeg har sjans til å nå. :)