mandag 30. april 2018

Litt over 4 måneder

Det er litt over 4 måneder siden jeg ble mor for første gang, og tiden har FLYDD av gårde. I morgen er 1. mai, og vi flytter til en ny og større leilighet. Derfor er dette et godt punkt å gjøre opp status.

Jeg kjenner at jeg har blitt sterkere i overkroppen. Det hjelper å løfte og bære på en stadig tyngre vekt (ungen altså) mange ganger om dagen. Når jeg bruker bæresjal/sele får jeg også styrket kjernemuskulaturen. Jeg kjenner det spesielt i nedre magemuskler, dersom jeg bærer han mye i flere dager i strekk. Det er bra denne vekten startet ut rimelig lett (ca 3,5kg) og gradvis blir tyngre over tid (nå ca 6,5kg), så man kan bygge opp muskulaturen gradvis. :) Kombinasjonen av trilleturer i vogn og Pokemon Go, gjør også at jeg kommer meg oftere ut og gå også. Ikke hver dag (det er sånt barn har pappaer til), men mye, mye oftere enn før jeg fikk barn. Å ha barn er altså i seg selv rimelig god trening.

De første to månedene etter fødselen gikk jeg en del opp i vekt, til jeg var vel over 110kg. Så stagnerte det (heldigvis!) og nå har jeg gått litt ned igjen. Jeg merker at hormonelle svingninger fører til økt sukkerhunger, og håper denne stabile fasen holder seg slik at jeg klarer å gå litt mer ned igjen. Kostholdet mitt er bedre enn det var, men jeg vet ikke om jeg klarer å holde det slik når sukkerhungeren rir meg som en mare.

Jeg tar det ikke så veldig tungt, da. For meg handler det ikke lenger om å bare å gå ned for å gå ned. Nå vil jeg at vi skal ha et sunt kosthold og sunne vaner, for å være gode forbilder for ungen vår. For å gi han en god oppvekst med et bra forhold til mat. Jeg vet ikke om jeg vil lykkes, men det er et fint mål i alle fall. Jeg har jo alltid visst (på en abstrakt og distansert måte) at dette var noe jeg kom til å ønske, men prioriteringene mine har snudd veldig på seg etter at jeg fikk barn. Egne behov og ønsker kommer ikke i første rekke lengre. Nå handler alt om hvordan det vil påvirke han og hans fremtid.

Knøttet har vokst og utviklet seg i et rasende tempo. Fra en knirkende gele-klump med øyne og munn... er han nå en slags buktende, rullende åme, med t-rex-armer og en usunn fascinasjon for lys. Han har hatt masse rare kallenavn, mest brukt er kanskje "vesle høvding snøftende rullekake", "lille knurk" og "babysaurus". Jepp, vi foreldrene er ganske merkelige folk. :P

Disse fire månedene har gått fort, og ikke alt har vært like enkelt. Men en ting er sikkert: Jeg angrer over hodet ikke på at vi fikk barn. Jeg er så utrolig glad i den ungen allerede, og gleder meg masse til å bli bedre kjent med han etter hvert som han vokser opp.