Vi er nå i begynnelsen av oktober. Tradisjonelt så er perioden fra august til oktober min mest energirike og produktive periode. For meg begynner livsstilsendringer, nye prosjekter og friske ideer ofte i akkurat denne perioden. (Jeg har en slik periode til per år, vanligvis fra mars til mai, men ikke med like mye energi og endringsvilje som i perioden på høsten.)
Høsten 2012 hadde jeg nettopp startet denne bloggen, inspirert av bloggen til en venninne. Jeg skrev bare om trening, så jeg vet ikke hvor mye jeg veide. Men jeg gjetter på at det var ca 112-115kg. Det høyeste jeg noen gang har sett vekten min var 119, men det var enda et par år tidligere. Den høsten var jeg på vei inn i en stygg depresjon, men hadde ikke helt skjønt det enda.
Høsten 2013 hadde jeg nettopp kommet ut av den depresjonen. Jeg var arbeidsledig og hadde mye tid, så jeg gikk på dansekurs og trente en god del (til meg å være). Jeg veide rundt 111kg tidligere den sommeren, men gikk ned ca 5kg i vekt i løpet av høsten.
Høsten for to år var jeg godt i gang med trening hos Frisklivssentralen. Jeg hadde bedt legen min om en frisklivsresept den sommeren fordi jeg var lei av å se vekten gå oppover. Tidlig på sommeren 2015 veide jeg over 110kg igjen, og trivdes ikke med den vekten. I løpet av høsten og vinteren på Frisklivssentralen gikk jeg ned til rundt 101kg, og selv om jeg gikk opp et par kilo i løpet av våren 2016 så gikk jeg ikke opp alt. Dette gjorde jobben jeg måtte gjøre høsten 2016 mye enklere, og jeg hadde bare 7kg å gå ned i stedet for rundt 16kg. Jeg er utrolig takknemlig til "fortids-Ingvild" for den jobben hun gjorde da. Uten den innsatsen i 2015, hadde jeg sannsynligvis ikke vært gravid nå.
For et år siden var jeg mot slutten av den tøffeste perioden med vektnedgang som jeg noen sinne har gått gjennom. Jeg hadde fått time til oppstart av prøverørsprosessen ved sykehuset og visste jeg ikke kunne være over bmi på 33 for å kunne gå der. Jeg hadde bare ca 8 uker på å gå ned 7 kilo. Jeg har gått ned like mye før, men aldri så raskt. Det var blodhardt, men jeg klarte det, utelukkende med kaloritelling og kostholdsendringer.
Jeg var aldri på de magiske 95 (95,4kg var det laveste jeg så), og den siste kiloen var nok mest vann fordi den spratt på igjen før jeg hadde snudd meg.. Men jeg gikk uansett ganske mye ned, og jeg fikk jo hjelp fra sykehuset. Jeg tror også det var bra at jeg gikk ned før behandlingen begynte, fordi den var temmelig tøff både fysisk og psykisk. Innen jeg ble gravid var jeg derfor oppe nesten der jeg hadde vært sommeren 2016, altså rett over 100kg.
Og nå.. Høsten 2017, jeg har sett 110kg på vekten og den fortsetter å øker uke for uke. Jeg er altså raskt på vei tilbake igjen til der jeg var i 2012. Jeg har brukt FEM ÅR på å få vekten ned til tosiffret, og har fremdeles aldri vært stabilt på tosiffret i mer enn noen måneder av gangen. Jeg vet at vekten vil øke mer frem mot nyttår, og selv om mye av den vekten er foster, morkake, fostervann, og ekstra blod/vann i kroppen, så vil ikke det være alt. Barseltiden er også tøff, og jeg vet at mange blir veldig sultne og godtesyke under amming.
Jeg vet ikke hvor jeg vil være om ett år, eller om fem. Akkurat nå fokuserer jeg på å ha et best mulig svangerskap, og glede meg over babyen som kommer. Høy vekt er ikke bra for svangerskap eller fødsel, så jeg prøver å gjøre det jeg kan for å bremse vektoppgangen.
Jeg klarer ikke helt å la være å uroe meg for fremtiden, men vekten min er faktisk ikke det viktigste akkurat nå. Det viktigste er den lille skapningen som kroppen min driver og 3D-printer inni meg. Om rundt 12 uker kommer magetrollet ut og jeg får møte vesenet på ordentlig. Det gleder jeg meg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentaren din blir publisert så snart den har blitt godkjent. (Denne manuelle godkjenningsprosessen er for å unngå at bloggen blir oversvømmet med spam.)