Punkt 2: Fortsett å jobbe med å holde vekten nede

Jeg skrev i innlegget fra 31. mars at jobben min fremover var enkel, men likevel vanskelig. Jeg satt opp to punkter jeg måtte jobbe med fremover, og punkt nummer to var "Fortsett å jobbe med å holde vekten nede, og å gå videre ned".  

Videre vektnedgang har vært helt uaktuelt etter at jeg ble gravid. For det første er det ikke sunt å drive slanking når man er gravid. For det andre har det ikke vært mulig for meg uansett. I første trimester var jeg fornøyd med å få spist i det hele tatt, da jeg var en del kvalm (selv om jeg heldvis ikke spøy). Og så langt i andre trimester så har jeg slitt med matlysten. Spesielt middagsmat er vanskelig å få i seg. Da går det lenge mellom måltidene, jeg får lavt blodsukker, og da tar jeg dårligere valg i matveien. Så det blir mye fett og sukker, og lite grønnsaker og magre proteiner. Sånt går man opp i vekt av. 

Fra AdiPol på Rikshospitalet får jeg oppfølging fra en ernæringsfysiolog. Jeg hadde første time der 1. august, og skal tilbake igjen 4 uker senere. Jeg har også fått en ny frisklivsresept fra fastlegen min, og har nettopp startet opp på Frisklivssentralen igjen. Der vil jeg også få veiledning, både med tanke på kosthold og trening. 

(Jeg hadde første treningsdag på tirsdag, og har aldri vært så støl etter trening noen sinne. Det er først tre dager senere at stølheten er på et slikt nivå at jeg klarer å sette meg uten å enten falle deler av veien eller heise meg ned på armene.)

Jeg har avtalt med ernæringsfysiologen at jeg skal prøve å holde meg til 1800 kcal per døgn. Dette har jeg klart helt fint tidligere (f.eks. i fjor høst), men det har vist seg MYE vanskeligere nå når jeg er gravid. Dårlig matlyst, mye sliten, og samtidig mer lyst på søtsaker og andre cravings... Jeg har stort sett ligget på mellom 2000 og 2200 kcal de dagene jeg har telt.. Og det har vært de dagene jeg virkelig har PRØVD. Hvor mange kalorier jeg har fått i meg de andre dagene, tør jeg nesten ikke tenke på en gang. 

Jeg var på TANITA-vekten hos ernæringsfysiologen, og igjen hos Frisklivssentralen 14 dager senere. De to målingene viser at selv om jeg har spist mer enn jeg burde så har vektoppgangen sakket ned. Jeg går fremdeles opp, men med en høyere mengde vann og en lavere mengde fett enn ved forrige måling så går det i hvertfall riktig vei. 

Ved sist måling veilede jeg 106,5. Dette er en oppgang på 5kg siden jeg ble gravid, som ikke er så veeeldig ille. Men da jeg ble gravid hadde jeg jo allerede gått opp noen kilo som følge av den ganske tøffe hormonbehandlingen jeg fikk denne vinteren og våren. Totalt har jeg gått opp ti kilo siden jeg var på mitt minste i fjor høst. Og det er ti ganske sure kilo. Jeg føler at jeg brukte evigheter på å kvitte meg med dem, sist jeg veide så mye. Og jeg ser ikke for meg at hverken svangerskap eller det å bli mor for første gang, gjør at vektnedgang blir noe enklere.

Vektnedgang er uansett ikke fokuset nå, men jeg må fortsette å jobbe med vekten. Man anbefales å gå opp totalt 5-7kg i løpet av hele svangerskapet, dersom man er så overvektig som det jeg er. Jeg bør altså bremse og aller helst stanse vektoppgagen nå. Men jeg er heldigvis ikke helt ute og kjører. Det er viktig for meg at vekten min skader fosteret minst mulig, og at jeg unngår svangerskapsdiabetes, så jeg gjør så godt jeg kan. 

Det er bare ikke særlig lett.

Oppdatering på magetrollet

Forrige innlegg var fra begynnelsen av juni, og jeg var fremdeles i første trimester. Jeg hadde blødd i store deler av svangerskapet så langt, og var redd for at alt skulle gå galt. 

Det har ikke gått galt (i alle fall ikke så langt). Jeg er nå 21+1, altså godt over halvveis i svangerskapet (52,5%, i følge en app jeg har). Om bare noen få uker vil fosteret være utviklet nok til at det i teorien kan overleve utenfor livmoren, med stadig økende sjanser for overlevelse etter hvert som tiden går. 

Vi hadde den ordinære ultralydundersøkelsen 26.07.17, og alt så bra ut. Fosteret var bittelitt større enn snittet, så om vi ikke hadde hatt IVF-behandling så ville vi fått termin 26.12.17. Med IVF så vet vi nøyaktig når befruktningen skjedde, derfor forblir terminen 30.12.17. Fosteret hadde navlestrengen mellom beina, så kjønnet var ikke helt tydelig. Men jordmoren trodde kaaanskje det var en gutt. Bildene ligger vedlagt denne bloggposten. De ser ut som absolutt alle andre ultralydbilder som finnes, sånn omtrent, men det føles spesielt likevel. Fordi dette er MIN baby, i MIN mage. Derfor er det ikke hvilke som helst ultralydbilder heller.

Morkaken var fremdeles litt forliggende, og jeg hadde noen dager med blødning i juli også. Men stadig færre og sjeldnere. Vi får en ny ultralydkontroll for å kontrollere morkaken i begynnelsen av november. 

Jeg har endelig begynt å kjenne bevegelse, og det er en ganske merkelig følelse. Merkelig, men veldig fin. Det er godt å kjenne at magetrollet fremdeles lever, og tilsynelatende har det bra. Jeg var også hos jordmor tidligere i uka, og fikk høre hjertelyden. Det er fint å høre den, og få bekreftet at bevegelsene jeg kjenner ikke bare er innbilning.  

Fordi jeg er så heldig at jeg har fått fødeplass på Rikshospitalet og oppfølging av AdiPol (poliklinikk for overvektige gravide), så får jeg også ekstra ultralydundersøkelser for å kontrollere tilveksten. Vanligvis måles fosterets vekst ved å måle utsiden av magen, men dette er vanskelig å få til dersom man har mye magefett. Har man plass på AdiPol er det derfor helt standard med tilvekstkontroller med ultralyd. Jeg opplever det som trygt å få denne oppfølgingen fra AdiPol, og gleder meg til å se det lille magetrollet igjen.