Shopping, og en ny rekord

Da jeg nådde omtrent den vekten jeg MÅTTE ha, så roet jeg ned slankehysteriet. Jeg tenkte at jeg burde fortsette å gå ned, men at det ikke var like mye stress lengre. At jeg kunne spise mer normalt og forsøke å ha et generelt magert og sunt kosthold, uten å tenke så mye på det. Da burde jeg havne på rundt 1800 kcal per døgn eller der omkring, tenkte jeg.

Hahahahaha. Nei. 

Nesten umiddelbar vektoppgang beviste ettertrykkelig at jeg IKKE bare kunne slappe av og regne med at ting ordnet seg av seg selv. Mandag i forrige uke tok jeg derfor grep (igjen), og begynte å telle kalorier på nytt. Jeg kan ikke holde på med det hele tiden (da blir jeg lei, og så gidder jeg ikke, og så sklir det ut), men jeg må tydeligvis gjøre det jevnlig.

Resultatet er at jeg har gått ned igjen, saktere og sunnere enn jeg gjorde da jeg stresset med en deadline. I dag morges var jeg på 94,9kg, altså for første gang i voksen alder under 95 kilo. Ny rekord, med andre ord.

Jeg var bittelitt svimmel på jobben i går. Bortsett fra det ene tilfellet, så har jeg heller ikke slitt med den "gå rundt på bommul, alt spinner rundt"-følelsen jeg hadde da jeg gikk ned superfort. Så jeg tror kroppen min er mer fornøyd med meg også.

Etter hvert som jeg har gått ned, så har også nesten alle klærne mine gradvis blitt for store til meg. Jeg har derfor ønsket meg nye klær til jul og bursdag, fra både mamma og svigermor. Jeg aner jo ikke hva slags størrelse jeg burde bruke lengre, eller hva slags snitt som fungerer, så et par ettermiddager denne uka har blitt tilbragt på kjøpesenterne. 

Min overraskelse har vært meget stor når det har vist seg at jeg på overkroppen nå passer inn i gensere i størrelse XL og L på vanlige klesbutikker. Ja, gensere! Du vet, sånne klær med ermer! (Overarmene mine er svært store, og tidligere har nesten ingen klær passet både rundt bryst/midje og over armene.) Ikke bare det, jeg passer også inn i en del truser i størrelse XL, fra vanlige klesbutikker. Så plutselig hadde jeg kjøpt meg noen lekre truser i juvel-fargede blondestoffer, for en billig penge. Bukser må jeg enn så lenge kjøpe på Zizzi og andre stormote-butikker, men det er IKKE lenge til jeg må over i vanlige butikker for sånt også. 

Plutselig har altså utvalget mitt i klær mangedoblet seg, og jeg kan begynne å ta reelle valg på hvordan jeg ønsker å se ut. Ikke bare "hva enn som passer", men ting jeg føler passer til min personlige stil (hva nå enn det er). Det er gøy. Litt overveldende, men gøy.