Vinteren er vanskelig

Det er vinter nå, og vinterne har alltid vært vanskelige for meg.

Da jeg studerte, så var jeg avhengig av skippertaksmetoden for å klare å bestå noe som helst, fordi jeg i perioden november til mars nesten ikke fungerte. Jeg lå hjemme, spiste godteri, leste bøker og sov.

Etter at jeg kom meg i jobb, og fikk bedre rutiner med mat og søvn, så fungerte jeg litt bedre. Men vinterne var alltid vanskelige. Da jeg for noen år siden ble ordentlig deprimert, så var jeg fulltidssykemeldt fra midten av oktober og kom gradvis tilbake i jobb fra starten av april. Jeg så ikke sammenhengen den gangen, men den er ganske åpenbar nå. Både fysisk og psykisk, så takler jeg vinteren svært dårlig.

I år fungerte jeg ganske greit til midten av november, og så ble jeg syk. Fysisk syk, altså, med flere runder forkjørelser og en runde omgangssyke. Når man nesten ikke puster og ligger hjemme med hodet fullt av snørr, så merker man ikke om psyken også er litt på halvt hold. Da jeg januar kom tilbake i full jobb igjen, så begynte jeg der i mot å slite. Jeg slet med å få sove, og sov dårlig når jeg først sov. Jeg manglet tiltakslyst og energi, og brukte en evighet på å komme meg ut døra om morgenen. Jeg brukte opp masse fleksitid, fordi jeg ikke klarte å komme meg på jobb før nærmere ni nesten hver dag. De siste to ukene har det vært verre, og jeg har måttet bruke flere egenmeldingsdager fordi jeg ikke har klart å komme meg på jobb. Kropp og hode var helt utkjørt, og alt jeg ville var å sove.

Så på mandag dro jeg til fastlegen og ble sykemeldt 60%. Diagnosen er "slitenhet", men jeg kjenner lusa på gangen og kaller det vinterdepresjon. Igjen. Jeg ba sjefen om å få lov til å være på jobb hver dag, fordi jeg vil holde på rutinene mine. Jeg vil dessuten ikke være en ytterligere belastning for kollegaene mine. Så derfor er jeg er på jobb ca 3 timer per dag. Resten av tiden ligger jeg i sofaen, og sover, surfer på nett eller ser på tv. Helst med lyset og lyden dempet. Det er veldig mye kjedelig på tv'en.

Jeg ble tipset om et tilbud i bydel Stovner for raskere psykisk helsehjelp, og tok selv kontakt med dem. Etter en kort samtale på telefonen, fortalte de meg at jeg ville få plass hos dem og at de skulle kontakte meg til uka. Så da får jeg kognitiv terapi der, og kan forhåpentligvis lære meg noen mestringsstrategier, så jeg ikke blir like ødelagt neste vinter. Håper jeg.

Samtidig som det er tøft nå, så er jeg veldig glad for at jeg ikke er enda verre. Jeg har vært verre, og vil ikke tilbake dit. Dette føles håndterbart. Det føles som om dette er noe som vil sette meg ut i noen uker, men ikke i noen måneder. Og det er jeg glad for.