Hvordan håndtere søtsug

Jeg gikk som sagt en del opp i jula. Ikke katastrofalt mye... Det kunne nok vært mye verre, dersom jeg ikke hadde vært søkk forkjølet. Og dersom jeg hadde vært lengre hjemme hos familien min, med tilgang til julekaker og dessert-rester. Det er også vanskelig å se hva som skyldes all sykdommen før jul (og som dermed er forventet oppgang), og hva som skyldes elendig kosthold og ingen trening.

Jeg tok i hvertfall grep rundt nyttår, og forsøkte å gå tilbake til de gode rutinene og vanene mine. Det gikk overraskende greit. Til tross for at jeg hadde hatt enkeltdager med mye skjokoladespising i juleferien, og generelt hadde hatt en ustabil måltidsrytme og for høyt kaloriinntak. Jeg var redd for å ha blitt avhengig av skjokolade igjen (jeg har jo begynt å like det igjen!), men det gikk faktisk bra. Det må vel bety at jeg har jobbet med dette lenge nok til at disse rutinene og vanene holder på å bli automatisert. Hurra!

Nåja... Ikke sååå mye jubel. "Begynner å bli automatisert" betyr ikke at det er lett. Selvsagt har jeg LYST på gode ting. Spesielt er søte bakverk og skjokolade høyt på lista. Og is. Og sukkerholdig drikke. Og... Ja, du skjønner poenget. Men denne lysten er håndterbar, fordi jeg har gode alternativer og vaner. Jeg spiser for eksempel jevnere og er mer bevisst på å få i meg mellommåltider i løpet av dagen. Så det er ikke lett, men det er lettere enn da jeg gikk 100% på viljestyrke (ærlig talt, viljestyrke alene holder i max tre uker). Jeg føler ikke en like stor grad av tvang lenger. Det er godt.

Her er hvordan det fungerer for meg:
Før jeg går til kjøleskapet for å hente meg en skjokoladebit (eller skjokoladeplate), så klarer jeg ofte å stoppe og spørre meg selv: "Trenger jeg virkelig dette?" "Er det skjokolade jeg egentlig vil ha nå, eller er jeg egentlig bare sulten?" "Når spiste jeg egentlig ordentlig mat sist?" "Kanskje jeg heller skal ta meg noe å drikke?"

Hvis det viser seg at jeg egentlig er sulten og/eller tørst, så prøver jeg å velge å spise mat og å drikke noe i stedet. Ordentlig mat, altså. Knekkebrød med pålegg eller noe sånt. Det er ikke alltid det går, kanskje jeg ikke har noe fristende i huset eller kanskje skjokoladelysten er for sterk. Men ofte går det.

Jeg sier kanskje til megselv at jeg kan ta LITT skjokolade etter å ha spist, dersom jeg fremdeles vil ha. En halvtime senere, dersom jeg igjen (eller fremdeles) vil ha skjokolade, så spør jeg meg selv de samme spørsmålene igjen. "Trenger jeg virkelig dette? Er jeg egentlig bare mer sulten?" Av og til klarer jeg da å velge ordentlig mat igjen, og igjen.

Ofte, for å være ærlig, så har jeg glemt den skjokoladen. Og da går det jo greit. (Ja, det er merkelig men det er altså mulig! Slik fungerer det å være mindre avhengig. Og ja, det føles ganske uvant.) Når det ikke går, så kanskje jeg spiser litt skjokolade. Men veldig ofte er disse spørsmålene nok, når de også suppleres med ordentlig, mager mat. Masse mat.

Når jeg sliter med et søtsug, så prøver jeg å tenke over hva jeg har gjort i dag som har forårsaket et så ustabilt blodsukker. Er det stress? Er det for lenge mellom måltidene? Spiser jeg for lite? Dersom det er stress eller andre psykiske årsaker, så prøver jeg å planlegge for det. Ta med mellommåltider på jobb. Ta med middag, om jeg vet jeg blir sittende lenge. Dra innom Narvesen og kjøpe en smoothie eller en yoghurt. Se om jeg kan fjerne noe fra kalenderen min, så jeg får bedre tid. Og hver dag prøver jeg å lære av mine feil, slik at jeg kanskje klarer å ta bedre valg senere..

Når jeg ikke klarer å ta gode valg, og har fått i meg en haug med skjokolade eller andre gode ting.. Da vet jeg i hvertfall hva dette betyr: Jeg har nok overskredet kaloribudsjettet mitt for dagen (jeg teller ikke lenger, men dette er ikke vanskelig å gjette). Da er det enda viktigere at jeg klarer å velge magre middagsalternativer og kontrollerer posjonsstørrelsen. Slik klarer jeg å veie opp for NOEN av de flere tusen kalloriene jeg får i meg fra godteriet, og resultatet på vekta blir ikke like katastrofalt.

Jeg har sikkert andre strategier og vaner, mer eller mindre bevisste og automatiserte. Men dette er altså noen av tankemåtene jeg har for å klare å ta sunne valg. Har du noen slike strategier? Del de gjerne med meg, så kan vi lære av hverandre.