torsdag 5. november 2015

Bakvendtland, del 1: Landet jeg kom fra

NB! Dette innlegget er en del av en føljetong. Du finner del 1 her, del 2 her og del 3 her. Jeg vil også legge til at jeg er klar over at det heter kilokalorier. Jeg gidder bare ikke å skrive det, når man i dagligtalen bruker kalorier som et synonym.


Helt siden slutten av tenårene har jeg bevisst forsøkt å jobbe med vekten min. Hvor dedikert jeg har vært har selvsagt variert, og jeg kan selvsagt mye mer nå enn for ti år siden, men det har ligget i bakhodet hele veien. I ti år har jeg, av og på, jobbet med å endre livsstil. Jeg har hatt to mål for øyet: Sunnere og tynnere.

De siste seks-syv årene har jeg gradvis lagt om til grovere, lettere, og magrere produkter, og selv om jeg har langt fra et perfekt kosthold så tar jeg ganske gode valg nå. Dette har vært en lang prosess, men jeg har kommet til et punkt hvor disse hverdagsvalgene ikke er noe jeg tenker så mye over lengre.

Likevel er jeg tjukk. Jeg har vært tjukk i alle de ti årene jeg har vært meg bevisst disse kostholdsvalgene. Jeg har vært tjukk, til tross for at jeg kan alle disse tingene og (i lange perioder) har tatt de riktige valgene. De siste tre månedene har jeg forsøkt å være enda mer bevisst, forsøkt å redusere kaloriinnholdet enda mer. Forsøkt å spise oftere og å holde et jevnere blodsukker.

Det er selvsagt bra å spise sunt og variert, men for kroppens energiforbruk spiller det liten rolle hvor energien kommer fra. Sagt på en annen måte: Strøm er strøm, og lyspæra gløder like bra, enten du sveiver på en generator eller har en koblet i stikkontakten.

De siste tre månedene har det totale kalori-innholdet i hovedmåltidene mine gått ned. Vekten min har sakte gått ned.

Likevel har jeg mange, mange dager slitt med å holde meg på rundt 1800 kalorier om dagen. Når jeg teller kalorier, så blir jeg urolig når jeg ser at de kryper opp over 1750. Klokka åtte-ni har jeg typisk brukt opp dagens kvote, og får dødsdårlig samvittighet når jeg likevel spiser noe ekstra sjokolade. Eller kveldsmat. Eller noe som helst annet. Enkelte dager gir jeg faen, og spiser det jeg vil, men det kjennes likevel pyton etterpå. Mange dager har det vært vanskelig å holde seg under 2000.

Så jeg har jobber med å redusere kaloriinnholdet. Og redusere. Og redusere. I ti år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar