Treningen har sklidd ut veldig de siste seks månedene. Vekten gikk også opp utover våren, til det punkt at jeg var oppe over 110kg igjen. Ikke en god følelse.
Jeg har også slitt mye med "ymse vondter". Ikke nok til å holde meg borte fra jobb, men nok til å gjøre meg urolig for hvordan dette kan gå i fremtiden. Moren min har slitt med ryggsmerter hele oppveksten min, og jeg ønsker ikke å havne i samme situasjon. Vondt i skuldre/nakke hadde jeg jo
for en tid tilbake, men noen timer hos fysio gjorde meg bedre. Ikke bra, men bedre. Nå har jeg tatt tak i høyre legg, som har vært stiv og rar i... et par år snart. Ortopedspesialisten mente at det var stramme muskler i leggen som irriterte akillesen, og henviste meg til fysio igjen. Så nå går jeg til fysioterapeut 1-2 ganger i uka for den, uten å ha hatt så mye fremgang enda. Men det kommer vel.
I samråd med legen har jeg fått en såkalt Frisklivsresept, som gir meg veiledning, trening og støtte fra en såkalt
Frisklivssentral. Dette vil hjelpe meg både med å gå ned i vekt og komme i gang (igjen) med regelmessig trening. En frisklivsresept gir meg rett til å delta på Frisklivssentralen i 12 uker. De første 4 ukene skal jeg være 40% sykemeldt, og så får vi se hvor raskt jeg går ned til 20% (såkalt "sykemelding til behandlingsdager"). Jeg blir stående på minst 20% ut de 12 ukene. Arbeidsgiveren min har også godkjent dette og tilrettelagt så jeg får litt mindre å gjøre. (Man kan selvsagt være der mer, eller mindre, men dette fungerer for meg.)
Jeg startet på tirsdag, med en veiledningssamtale og bistand til å sette opp et treningsprogram. I dag deltok jeg på en gruppetreningsøkt i sal og en undervisningsøkt om matvarevalg. De andre deltakerne er en blandet gruppe. Noen er helt nye, andre har hatt flere frisklivsresepter på rad. Jeg tenker at snittalderen ligger rundt 45, og det var flere kvinner enn menn der i dag (men dette kan vel variere, antar jeg). Totalt var vi kanskje 12 personer på sal-treningen, noe som visstnok er flere enn vanlig. Fordi jeg tilhører den bydelen jeg gjør, så hadde flertallet et annet morsmål enn norsk. Norskkunnskapene varierte en del, noen snakket godt norsk andre forsto nesten ingenting av det som ble sagt. Dette plager meg ikke. Vi er alle i samme båt, uansett hvor vi har vært tidligere.
Frisklivssentralen er ikke egentlig så annerledes enn et vanlig treningssenter. Jeg får personlig veiledning, støtte og råd fra flinke fagfolk som vet hva de driver med. Jeg trener på lignende maskiner som på treningssenter. Forskjellen for meg er at det nå er noen som forventer at jeg skal komme. Jeg har forpliktet meg til dette, både ovenfor Frisklivssentralen, legen min og arbeidsgiver. Det hjelper. Det er også et MYE lavere nivå enn på et typisk treningssenter. Jeg ble god og svett, hadde høy puls og vil nok bli støl i morgen. Jeg var nok ikke i best form, men jeg var over snittet. Jeg opplevde flere ganger å kunne skalere øvelsene OPP. Å ta i mer, gjøre de vanskeligere, enn mange andre. Det var en god opplevelse, og ga meg masse mestringsfølelse.
På treningssenter må jeg alltid skalere øvelsene ned, gjøre lettere varianter og ta lengre pauser. Jeg har gått ut av timer jeg ikke orket å fullføre, hvor jeg trodde jeg skulle spy eller svime av. Det er veldig, veldig demotiverende. Jeg trente jo også
på jobben i en periode, men falt fra der også fordi nivået var for høyt. På grunn av problemene med skuldre og bein er det f.eks. mange styrkeøvelser jeg ikke kan gjøre. Det er kjipt. På Frisklivssentralen var øvelsene annerledes, mindre belastende og åpenbart lagt for folk med ymse fysiske utfordringer.
Totalt sett er jeg veldig positiv etter den første uka mi på Frisklivssentralen. Jeg er spent på hvordan de neste 11 ukene går.
