fredag 8. november 2013

Manglende kondis og mer vektnedgang

Jeg har droppet to av de siste fire dansingene. Det er to grunner til det. Den første, som det er veldig beleilig å bruke som unnskyldning/forklaring ovenfor andre, er at jeg har en overbelastet akillessene. Dette kommer av en feilstilling i foten som jeg har hatt i flere år, kombinert med et økt aktivitetsnivå (trening og dansing). Den har murret i nesten et år, altså omtrent siden jeg begynte å ta dette med trening mer seriøst. Jeg har vært hos fysioterapeut med den, fått noen spesialsåler og beskjed om å hvile den. Hvis jeg begynner å få vondt, så skal aktiviteten umiddelbart opphøre. Helst skal jeg stoppe FØR den blir vond. Den har aldri supervond, jeg klarer alltid å gå på den, og halter sjelden. Men den murrer og klager, det kjenner jeg fort. Om jeg går langt på hardt underlag for eksempel, eller jogger, eller går mye i trapper, eller danser, eller tusen andre ting man gjerne gjør i hverdagen.

Dette er kjipt, men det er nok (hvis jeg skal være ærlig) ikke hovedgrunnen til at jeg stadig dropper dansinga. Hovedgrunnen er manglende mestringsfølelse. Det er to ting jeg sliter med: Balanse og kondisjon. Dårlig balanse gjør at jeg ikke klare å gjøre spins (spesielt low spin) i danser med noe særlig tempo (for meg er det høyt, men i boogie-sammenheng er det svært sakte). Jeg holder stadig på å ramle og kommer ut av det, selv om trinnene og resten av teknikken sitter.

Men hovedproblemet er dårlig kondisjon. Jeg klarer ikke å danse en hel dans, selv i slow-tempo. Jeg klarer ikke å danse tempo-øvelsene. Jeg sliter med oppvarminga, og er ofte så utkjørt av den at jeg ikke klarer å henge med når timen først skal starte. Klarte andre elever også sliter med tempo-treningen og slikt, men de har ingen problemer med å danse en hel dans. Jeg syns kondisjonen min har blitt verre dette semesteret, men tror det bare er fordi jeg gjør mer avanserte ting nå enn i begynnelsen. Og da blir man jo mer sliten, naturlig nok. Mange kunne nok pushet seg gjennom dette, men når det svimler for meg, pulsen dunker i hodet og svart-røde prikker farer gjennom synsfeltet mitt... Da klarer jeg ikke bare å bite tennene sammen. Astmaen gjør også at jeg blir sittende å gispe etter luft i flere minutter etterpå, med brystet som snører seg tett, tett sammen og panikken murrende i bakhodet. Jeg kan ikke bare ignorere det!

Jeg har ikke tenkt å gi meg med dans, for på Boogie 1 gikk dette relativt bra. Boogie 2 er bare for hardt for meg, foreløpig. Neste semester tenker jeg å prøve meg på West Coast. Musikken der er noen hakk roligere, så jeg håper jeg får til det bedre. Så går jeg heller tilbake til boogie senere en gang.

Utover dansingen er det ikke så mye fysisk aktivitet på meg. I dag gikk jeg en tur rundt i nabolaget her. I overkant av to kilometer, ble det, på rett under 25min. Ellers er det ikke mye trening å snakke om. Likevel går jeg stadig ned i vekt. Jeg måler vekta om morgenen, før jeg har spist eller drukket noe særlig, men etter å ha vært ordentlig på do. Vekta mi varierer nemlig voldsomt gjennom dagen, kan stige med så mye som 2,5kg mot kvelden. Så jeg prøver å være konsekvent. Det laveste jeg har målt i det siste var 104,2. Jeg går altså ned rett over en halvkilo i uka for tiden. Uten å gjøre stort for det. Antar det gir seg snart, men håper jeg kan bikke under 100kg først. Det har vært en drøm for meg lenge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar