onsdag 18. september 2013

Danse-endorfiner og en liten crush

Danser fremdeles boogie woogie, hver mandag fra åtte til ti. Det er fremdeles vanskelig, men stadig mer awesome. I går var tredje kursdagen, og endelig begynner jeg å få til ting. Det er veldig motiverende og gøy. Kjenner at jeg er skikkelig "høy" på dansing når jeg går derfra. Herlig!

Han utrolig flinke fyren, som er en av instruktørene på et høyere nivå og som jeg danset med på fridansen for et par uker siden... Yeah, jeg driver og får en slags crush på han. Han dukket nemlig opp på kurset mitt i går, som med-instruktør. Før kurset startet danset folk fritt i noen minutter. Jeg hadde akkurat fortalt om han til en annen jente der, da han kom og ba meg opp. Jeg fikk hjertet i halsen, og beina stokket seg totalt, men han er fremdeles like sinnsykt god til å føre og herlig å danse med.

Da vi skulle gå sammen i par, og jentene skulle by opp, gikk jeg bort til han. Jeg var slettes ikke den forreste av jente, heller blant de siste til å by opp noen, og han var visst bare glad for at noen turde. Igjen danset vi, igjen ble jeg mentalt/emosjonelt "swept off my feet". Senere på kvelden, da vi hadde rotert rundt til der vi startet, så sa jeg til han at det er bra han har dame, for med det smilet og den dansingen så ville han vært livsfarlig ellers. Jeg hørte han si til dama si senere at det var et av de beste komplimentene han hadde fått for dansingen sin noen gang. Og det er jo bra.

Jeg prøver å balansere "noob som ser opp til de flinke" og "fangirl", slik at jeg ikke sklir over i "slitsom stalker". Det blir bare fryktelig kleint, for alle parter.

Jeg anerkjenner at jeg har en crush, men vi har omtrent ikke snakket sammen. Jeg aner ikke hva han driver med eller hvem han er, vet knapt nok navnet hans. Så dette er litt som å ha en crush på noen du har sett på bussen, bare med sporadisk fysisk kontakt i tillegg.

Egentlig syns jeg det er litt koselig å ha en crush. Det er så totalt annerledes fra forelskelser og andre slike seriøse følelser, og jeg vet nøyaktig hvor flyktig og overfladisk dette er. Og hvis dette kan få meg enda mer motivert til å danse, så er det desto bedre.

Jeg gleder meg til neste mandag allerede. (Han skal være med-instruktør da også.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar