Hoppende hval

I går var jeg tilbake på Elixia Bjørvika. Denne gangen for en gruppetime. Ei venninne hadde postet på Facebook at hun hadde tenkt seg på Jazz Dance på Bjørvika. Jeg hadde også sett nysgjerrig på denne timen, og det klaffet bra for meg å slenge meg med. Da jeg fortalte hva jeg skulle til mannen min var han skuffet over at jazz dance ikke hadde noe med jazz-musikk å gjøre. Jeg kan forstå skuffelsen, for det finnes mye bra jazz, men dette var altså noe helt annet. Og dette var veldig bra det også. :)

Jeg ankom senteret med meget knapp margin før timen begynte, og rakk ikke å varme opp ordentlig. Fem lusne minutter på tredemølla var ikke en gang nok til å få vinterkulda ut av kroppen. Jeg var tom for astma-medisin, så det fikk jeg heller ikke i meg før timen begynte.

Timen startet tilsynelatende rolig, men til tross for rolig tempo var det ikke lenge før vinterkulda var en saga blott. Når tempo er rolig og det er mange repetisjoner av samme, tilsynelatende enkle, bevegelse gjør det nemlig at selv jeg klarer å henge med på både bein- OG armbevegelser. Og da blir man varm, da. Faktisk.

Selve dansingen var faktisk ordentlig gøy. Instruktøren bygde det opp på en lettforståelig og pedagogisk måte, med maaange repetisjoner av hvert element. Jeg syns kanskje det ble litt vel mange av og til, men så tar jeg også slik enkel koreografi temmelig lett. Det betyr over hodet ikke at jeg klarer å gjennomføre detaljene i koreografien på noen bra måte. Så kanskje repetisjonene er kjekke å ha likevel, selv om jeg ikke syns at jeg ble så mye bedre på akkurat det...

Dansingen var i hvertfall akkurat slik som de kule jentene på skolen min drev med da jeg var tenåring, og det føltes utrolig bra å gjøre noe lignende selv. Når jeg klarer å gjøre de samme bevegelsene som de andre 10-15 damene i rommet, med armer og alt, da føler jeg meg dødstøff! Og det er, i tilfelle det ikke var åpenbart, veldig motiverende.

Rett forran meg sto det ei dame som åpenbart hadde drevet med dans en stund. Du så det på presisjonen i bevegelsene hennes, hvor fort hun tok til, elegansen og hastigheten. Jeg hadde ingen av de tingene. Jeg følte meg faktisk som en hoppende hval.

Kan hval hoppe, lurer du kanskje? Javisst, se bare på bildet her! Det er ikke spesielt grasiøst, eller med nevneverdig presisjon, men det ER ganske imponerende å se et så stort dyr kaste seg opp i været. Litt slik var det altså med meg også. Jeg har ikke faktisk hoppet så mye noen gang i voksen alder. Det er sikkert sunt... Eller noe. Det var hvertfall slitsomt.

De mange repetisjonene, uten noen nevneverdig pause, gjorde at jeg fikk veldig høy puls og ble veldig anpusten. Jeg snek meg til et par ekstra pustepauser med vannflasken min bak i salen, men mot slutten av timen innså jeg at det ikke var nok. Jeg var redd for at astmaen min skulle finne på noe dumt, og hadde allerede pushet meg så langt jeg turde. Derfor gikk jeg ut av salen, og satt utenfor i omtrent ti minutter. Det var et lite nedelag, at jeg har SÅ dårlig kondis. Samtidig tror jeg det var det riktige valget, og jeg var veldig stolt av at jeg gikk tilbake inn i timen igjen de siste syv minuttene. Det hadde vært veldig enkelt å bare kaste inn håndkleet og gi opp. Og det gjorde jeg altså ikke. Jeg slet litt med koreografi-elementene de andre hadde lært mens jeg var ute, og var på dette punktet uansett temmelig sliten. Men jeg gjennomførte i det minste.

Etter treningen gikk jeg og min venninne i IR-badstuen. Hun hadde vært der noen ganger før, men for meg var det første gang. Jeg syns fremdeles at det er tåplig at man må ha på seg badetøy i badstuene på Bjørvika. Jeg skjønner at folk flest ønsker det, siden det er for begge kjønn. Men jeg syns det både er mer behagelig og mer hygienisk å slippe å svette ned badetøye mitt. Men, men... Ikke stort å gjøre med. Jeg hadde altså med bikini denne dagen. Og en fordel har unisex badstuen over den for bare damer på Colosseum: Menn. :P I IR-badstuen på Bjørvika kom det inn tre temmelig kjekke menn rett etter oss. Jeg sier temmelig, for de var hårløse ungsauer som åpenbart var mer opptatt av egen utseende enn hva godt er... Men kroppene deres var helt ok å se på, altså. Så jeg klager ikke.

IR-badstua var i hvertfall deilig, også uavhengig av innhold. Mye mer behagelig enn vanlig badstue. De første tyve minuttene var det bare deilig, de siste ti minuttene vi satt der svettet jeg som besatt og det ble stadig mer uutholdelig. Å komme seg i dusjen etterpå var veldig godt, og min venninne og jeg skravlet helt til vi gikk hver til vårt på utsiden av senteret. Det ER faktisk hyggelig å ha noen å trene sammen med... Tenk det! :)

I skrivende stund kan jeg forøvrig melde at den jazz dansen var mer krevende enn den virket ved første øyekast. Jeg er nemlig støl. I lårene spesielt, men også i skuldrene og armene og faktisk litt i magemusklene. Når jeg får utbytte av noe både for kondisen og for styrken, OG det var motiverende og morsomt å drive med.. Ja, da skal jeg definitivt tilbake og gjøre det igjen!