tirsdag 28. august 2012

Ikke egentlig lat, bare sliten og stresset (#4)

Jeg var på Elixia igjen på mandag, og hadde planer om en time med noe koreografert danse-aktig (enten Zumba eller Raggae, avhengig av hva jeg rakk) og en halvtime med Stretching (eller uttøyning, som det jo heter på norsk).

Jeg var lenge på jobben, og ankom senteret AKKURAT tidsnok til å hive meg i klærne og kaste meg med på Stretching-timen jeg hadde meldt meg på. Å drive uttøyning når kroppen er kald er ikke veldig lurt, men jeg lærte i hvertfall et par nye måter å tøye på. Jeg lærte også at selv om jeg visstnok har ledd som er litt for mobile, så er ikke kroppen min spesielt tøyelig av den grunn. Dette må jeg altså gjøre mer av.

I forkant av timen hadde jeg stusset over at jeg ikke kunne melde meg på Raggae på booking-terminalene, men hadde ikke tid til å finne ut av det da. Regnet med det bare var jeg som ikke skjønte maskinen. Det skulle være en halvtime mellom Stretching og Raggae, så jeg hadde tid nok. Da jeg kom opp fra Stretchingen fant jeg fremdeles ingen Raggae på lista, enda jeg VISSTE jeg hadde sett den der dagen før. Jeg spurte en av de i resepsjonen, og hun antok at timen var avlyst pga sykdom. Så ingen Raggae på meg, altså. Jeg hadde jo ikke meldt meg på den på forhånd, så derfor hadde jeg selvsagt ikke fått noen beskjed om at den forsvant heller.

Jeg virret hvileløst rundt i senteret en stund, uten hverken lyst eller energi til å gjøre noe spesielt. Endte opp på tredemøllen igjen, den har jeg jo skjønt hvordan fungerer i hvertfall. Men etter et kvarter var jeg lei. Jeg satt meg på en matte og tøyde ut en stud, men jeg hadde ikke egentlig ork til å gjøre det skikkelig heller.

Jeg følte meg utmattet og sliten og lei. Ikke hadde jeg kommet meg særlig langt heller, uten at jeg husker det tallet nå. Det har vært veldig mye stress med jobben i det siste, med oppstart av nytt skoleår, med nye elever på en (for meg) ny skole. Nye kolleger, nye rutiner. I det hele tatt veldig mange utfordringer. Kanskje ikke så rart at jeg er litt matt for tiden.

Jeg dro i hvertfall til treningssenteret, og jeg var der i over en time til sammen. Det må da telle for noe, selv om formen min neppe blir mye bedre av det.

I dag har det vært foreldremøte på jobben, som jeg ikke fikk betalt for å delta på (siden jeg er faglærer og ikke kontaktlærer), men som jeg følte meg forpliktet (og presset) til å dra på like vel. Jeg kom nettopp inn døra hjemme og klokka er over ni. Ingen trening i dag, altså. I morgen har vi fellesmøte og dermed lang dag på jobb, men jeg håper jeg orker å trene likevel. Vi får se.

2 kommentarer:

  1. Tredemølle og stretching teller! Jeg skal på Stretching i morgen, jeg.

    SvarSlett
  2. Du får møte Vero en dag og få litt opplæring i et annet torturinstrument:) Jeg er svak for slike elipsemaskiner, selv om jeg mistrives som en katt i vann når jeg må trene innendørs. Eller så er ofte betjeningen veldig velvillige om du spør. Nå har du ingen undskyldninger lenger :D

    Litt for mobile ledd hjelper ikke alltid på tøying. Vi får ofte holdningsfeil fordi vi kan skli lenger ut på noen ledd, noe som over tid gir kortere muskler (og leddbånd) andre steder som gjerne kan utsettes for litt velvillig tøying. Det viktigste man gjør om man har hypermobile ledd er å passe på holdningen sin, trene støttemusklatur (som igjen er viktig for nevnte holdning), og tøyes fornuftig, dvs. ikke presse ledd som kanskje allerede er litt vel mobile, men heller gi oppmerksomhet til de som er feilbelastet.

    Det tar 18 dager å bygge en vane, er det ikke det de sier? Du er ihvertfall godt igang:)

    SvarSlett